Animal Farm

Av Daphne

​

​

Animal Farm er ei berømt bok i heile verda. Ho er skrevet av britisk forfattar George Orwell. 

Boka handlar om ein gard ved namn Manor Farm. Den er eigd av ein mann som het herr Jones. Herr Jones var ikkje ein særleg god eigar. Han utnyttar dyra, slik ein kvar bonde gjer. 

Eit av dyra hans, ein gamal gris, kallet Gamle Major av de andre dyra, likte ikkje dette. Han ropte dei andre dyra til ein forsamling i låven. Der egga han de andre dyra opp til revolusjon. De skulle styrte menneska og ta over styringa sjøl. Denne ideen likte de andre dyra. De begynte å planlegge varsamt, men etter at Gamle Major døde, blei de rastløyse og angreip Jones og folka hans. Etter at Jones var blitt jaget ut av garden, og dyra hadde feira at garden nu var deires, samla Napoleon og Snøball dem. Napoleon og Snøball var to griser som støtta Gamle Major i hans tale. På forsamlinga malte de sju bod opp på veggen. Disse skulle være grunnen som dei skulle bygge et nytt samfunn på. Dei gjekk slik:

1. Alle som går på to bein er fiendar.

2. Alle som går på fire bein, eller har vingar, er venner.

3. Et dyr skal aldri ha på seg kler.

4. Et dyr skal aldri sove i ein seng.

5. Et dyr skal aldri drikke alkohol.

6. Et dyr skal aldri drepe noe anna dyr.

7. Alle dyr er like.

Slik begynte det nye samfunnet deires. Alle skulle jobbe kvar dag, unntatt søndag, til faste tider. I lønn fekk de masser av mat. Og kven skulle styre alt dette?

Jo, det var grisene. Sjølvsagt, for grisene var de mest intelligente dyra.

Dette gjekk heilt fint ein stund, og de hadde møter kvar søndag for å diskutere problem og løysingar i samfunnet. (Slik som me har samfunnsmøte på skolen.) 

To av grisane snakket mykje på disse møta. De var aldri einige om noko som helst. Disse var sjølvsagt Napoleon og Snøball. 

Etter ein stund, ble Jones lei. Han ville ha tilbake garden sin. Han kom til garden med ein gruppe væpna menn og dyra vant over dem nok ein gang. Slaget ble kalla Slaget Ved Fjøset av dyra, og ble markert kvart år på sitt jubileum.

Men Snøball hadde ein idé. Han tenkte at om man bygde ei vindmølle, kunne produksjonen på garden bli økt, og de kunne nytte seg av elektrisitet. Han tok seg lange dagar inne i eit skur for å planleggja dette. 

Men, da han var ferdig, kritiserte Napoleon planen hans. “Dyr trenger da ikkje elektrisitet!” sa han. 

Så kom dagen det skulle bli stemt om ideen. Napoleon sa sjølvsagt at det var ein dårleg idé, men Snøballs veltalandhet vant dem over. Rett før de skulle stemme, skreik Napoleon. Fire sterke hundar løp inn, og jaget Snøball vekk og ut av garden.

Napoleon tok over ledelsen, og fortalte de andre om kva for ein forrædar Snøball var.

Napoleon innførte masser av nye ting. Etter bare eit år, begynte han å handle med nabogardane. Skrikhals, den veltalande grisen, overbeviste alle dyra om at det aldri hadde vært noe resolusjon imot å drive handel. 

Snart begynte grisene også å sove i sengene, og dyra mente at dette hadde det fjerde bodet forbode. De sjekka veggen der boda sto, og det fjerde bodet lød: eit dyr skal aldri sove i ei seng med laken.

Men snøball var ikkje den einaste forrædaren på garden. Mange dyr ble avretta for forræderi. Dyra mente å hugse at det sjette bodet sa noka imot dette. Men, da de sjekka, sto det: eit dyr skal aldri drepe noko anna dyr utan grunn.

Rett etter at Snøball var blitt jaga vekk, hadde Napoleon gitt ordre om ar vindmølla skulle byggjast likevel. De hadde slitt på den i meir enn et år nå. Men så kom det eit til angrep. Menneska ble jaga vekk, men vindmølla ble øydelagt. 

Snart hadde grisane begynt å drikke alkohol i tillegg. Da dyra så på boda, sto det: eit dyr skal aldri drikke alkohol til overmål.

Etter nokon år, var det nesten ingen dyr som fortsatt hugsa revolusjonen. Vindmølla var endeleg ferdig, og garden hadde fått to til stykkar med land. 

Ein dag gjekk plutselig grisane på bakbeina. Da dyra sjekka boda, var ingen av dem der meir. Det sto bare “alle dyr er like, men nokon dyr er likare enn andre.”

Ein dag kom det ein masse vogner med folk inn på garden. Da dyra så inn gjennom vindauga, såg de grisane og menneska, etande og fulle av latter. 

“Og de såg frå menneske til dyr, og frå dyr til menneske igjen, men det var blitt umulig å sjå kven som var kven.”

Sånn sluttar boka.

Boka blir ofte antatt å ha blitt skrevet som ein kommentar eller satire av soviet-Russland, som George Orwell flykta frå før han skrev boka.

Sovjetunionen

Sovjetunionen dekka mye av Eurasia frå 1922 til 1991. Den ble til etter den russiske revolusjon i 1917, som avskaffa keisarriket og bringa kommunistpartiet til leiinga. Det russiske folket var i ekstase over deira nye fridom. Dei elska kommunismen, og fridommen den gav. Aldri meir svolt, ingen meir overklasse! Og sjølv når leiarane ble korrupt, og alt dei sto for forsvann, var folka like patriotiske, for i det minste var dei fri! 

Kommunisme

Kommunisme er ein økonomisk ideologi. Den ble oppretta av Karl Marx og Friedrich Engels. Kommunismen strever mot eit samfunn utan klasse, der alt av verdi (jord, pengar, gjenstandar) eigas av samfunnet eller staten. Det høyras jo veldig fint ut, at alle får like mye av alt, men i praksis verkar det sjeldan. Det endar ofte opp med at staten, eller dei som skal ta vare på eigedomen til samfunnet, tar meir av det enn dei skulle. 

Kommunisme i den moderne tid

Fins det fortsatt kommunisme? Ja, det gjør det. Land som Kina, Cuba, Laos, Vietnam og Nord-Korea. Det høyras kanskje ikkje ut som dei mest velståande landa, og i mange av dem er det ikkje så mykje fridom og fred. For nokon land har kommunismen virket godt, som Kina. Men i nokon land har han undertrykt folka og tatt fridommen ifrå dem, som i Nord-Korea.

Kommunisme leiar ofte til korrupsjon og diktatur, men mange held fortsatt på håpet at ein dag skal det virke.