Holocaust: Fortidens tragedie og dagens refleksjoner
For noen måneder siden startet det en krig mellom Israel og Palestina. Dette er en krig som påvirker mange millioner mennesker og har skapt en del uro i verden.
Dette konflikten fikk meg til å tenke. Hvorfor skjedde dette egentlig? Hvorfor påstår noen at denne krigen er Israel sin skyld? Hvorfor påstår noen at det er Palestina sin skyld?
Jeg har fått med meg at det er mange som sammenligner denne krigen med grusomhetene som skjedde under andre verdens krig. Er dette sant?
For hva var det egentlig som skjedde under andre verdenskrig? Hva førte til disse hendelsene?
Det er dette jeg ønsker å utforske dypere.
​
Skrevet Smilla Solbakken Ringdal
Historisk kontekst
Før andre verdenskrig var det en annen krig, «the great war» eller bedre kjent som første verdenskrig. Den varte fra 1914 til 1918 og hadde mye skyld i det som skjedde i tiårene som kom. Da krigen var slutt var det viktig for vinnerne å straffe taperne, og spesielt Tyskland. Etter krigen måtte Tyskland ta på seg skylden for krigen og betale enorme summer i krigsskadeerstatninger. De mistet også store landområder, hovedsaklig til det nyopprettete Polen.
Tapet deres var et enormt nederlag, Tyskland var ydmyket. Det endte opp med at det ble revansjelyst innad i Tyskland, og det var en som utnyttet dette, Adolf Hitler.
Hitlers vei til makten
Adolf Hitler ble født den 20. april 1889 i Braunau, Østerrike. Han reiste til Wien da han var atten og søkte på kunstakademiet, han kom ikke inn. Det blir spekulert i om oppholdet hans i Wien var det som dannet grunnlaget for hans antisemittisme, tyske nasjonalisme og forakt for demokratiske institusjoner.
Da han ikke kom inn på akademiet i Wien flyttet han til München der han deltok i den bayerske hær under første verdenskrig. Etter krigen i 1921 ble Hitler leder for partiet Nationalsozialistische Deutsch Arbeiterpartei (NSDAP). I våren 1932 stilte han til valg mot den sittende tyske president Paul von Hindenburg. Han tapte valget men til hans fordel ble økonomien til Tyskland forverret og mange så på han som en redning. I slutten av 1932 ble Hitler enig med tidligere rikskansler, Franz von Papen at nasjonalistene og de tysk nasjonale skulle inngå et regjeringssamarbeid. Den 30. januar 1933 ble Hitler valgt til ny rikskansler. Det var etter dette at Hitlers makt vokste mer og mer innad i Tyskland.
Samtidig som makten hans i Tyskland vokste, jobbet han og nasjonalistene med å lage nye lover for å lage et jødefritt Tyskland. Det var planen hans å lage en krig. Han var også opptatt av at det ikke skulle bli en tofrontskrig, derfor jobbet han hardt for en strategisk plan for å komme best ut av krigen.
Bakgrunn for Jødehat
Et av Hitlers hovudmål var å utrydde jøder. Han skriver i selvbiografien sin «Mein Kampf» at «Det endelige målet må være å fjerne jødene. Kun en kraftfull regjering kan sørge for det». Han ønsket at Tyskland ble fritt for jøder. Selv om det var Hitler som ledet til krigen og holocaust, hadde han ikke fått det til hvis det ikke hadde vært for at jødehat har vært utbredt i mer en 2000 år.
Siden hellenistisk tid (ca 323-30 fvt.) har jøder blitt forfulgt. Det var på denne tiden jødene levde i Judea (dagens Israel/Palestina), denne perioden av jødisk historie var preget av ulike former for forfølgelse og undertrykkelse, inkludert religiøs intoleranse, politisk undertrykkelse og økonomisk diskriminering. Til tross for alt som skjedde med dem, opprettholdt jødene sitt kulturelle og religiøse liv.
​
Forfølgelsen
Etter maktovertakelsen i 1933 ønsket nasjonalsosialistene å få jødene ut av Tyskland. De ønsket å ekskludere jødene fra samfunnet. Omtrent 2000 antijødiske lover ble laget for å drive de omtrent 525 000 jødene som bodde i Tyskland ut av landet.
Første april 1933 startet nasjonalistene en boikott av forretninger, butikker og bedrifter eid av jøder.
I løpet av april og mai skjedde det store endringer i samfunnet. Den syvende april 1933 ble jøder nektet å undervise på skoler og universitet, brenning av bøker av jødiske forfattere startet i mai.
​
Opp gjennom tidene har de blitt forfulgt og diskriminert, så de har vært tvunget til å bevege på seg. Det er sånn de ender opp i Europa.
Europeerne var ikke noe særlig fornøyd med jødenes nærvær de heller, men det var Europa de hovudsakleg hold seg til siden de flyktet, og der ble de til opp til 1930 tallet. Det var nå livet for jøder ble vanskelig igjen.
Livet blir bare vanskeligere og vanskeligere for jødene i Tyskland. En svært radikal endring i livet til jøder i Tyskland var når Nürnberg-Lovene av 1935 ble iverksatt. Disse innebar blant annet at ekteskap mellom jøder og ikke-jøder var ulovlig. Dette var for å holde den «ariske rase» ren (den ariske rase ble brukt for å forklare de ideelle menneskene). Den var også laget for å forklare hvem som gikk under de forskjellige kategoriene av jøder.
Sommeren 1938 ble situasjonen for jødene forverret. Flere jøder ble fengslet og ble anklaget for å være kriminelle.
Noen måneder senere under krystallnatten ødela nasjonalistene flere tusen synagoger, jødiske butikker og leiligheter. Mange regner dette som starten på holocaust. Men naziene ønsket fortsatt å bli kvitt alle jødene. Så for å legge mer press på dem å få dem til å emigrere deporterte de 30.000 jødiske menn til konsentrasjonsleirer. De slapp dem ikke ut før familiene lovet å dra fra Tyskland.
Lovene ble bare strengere og strengere for jødene, og det gjorde bare at flere og flere ønsket å forlate landet. Men på denne tiden var det ikke mange andre land som var villig til å ta dem i mot.
Det var ikke før 1939 at noe land ble mer mottaksvillig, da emigrerte 70 til 80 tusen jøder fra Tyskland.
Konsentrasjonsleirer
Fra 1933 til 1945 brukte nazistene konsentrasjonsleirer for å utnytte, drepe og samle alle folke-gruppene de mente ikke var mennesker. Nazistene brukte leirene for å systematisk drepe jøder, andre minoriteter og folk de mente var undermennesker.
​
Det fantes mange forskjellige typer konsentrasjonsleirer. I starten var det ofte «politiske motstandere» som ble arrestert og satt i leirer. Men ettersom det ble flere nye lover, ble det også flere arresterte.
Det var i månedene etter Tyskland invaderte Polen i 1939 at konsentrasjonsleirer ble opprettet flere steder i Europa. Noen ble laget for å samle gruppene og noen var bare rene døds-maskiner.
Konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen ble den største og dødeligste leiren under hele holocaust. Det er estimert at rundt 1.1 millioner ble drept i Auschwitz. Det er også trodd at mellom 9-11 millioner mennesker ble drept på alle konsentrasjonsleirerene til sammen. Dette er da fortsatt usikkert med tanke på at tyskerene prøvde å skjule så mye av grusomhetene i løpet av og etter krigen.
I en nyhetsartikkel fra dagbladet i 2013 (https://www.dagbladet.no/nyheter/amerikanske-forskere-har-funnet-42-400-dodsleire/62862962) står det om noen amerikanske forskere som påstår at antall leirer og drepte er nesten dobbelt så høyt som først antatt. Dette er fortsatt bare spekulasjoner, men er ikke helt usannsynlig med tanke på hvor mye bevis de kvittet seg med.
Konsekvensene
8. mai 1945 overga Tyskland seg. Dager før tok flere av de største lederne av nasjonalistene selvmord. Blant annet Adolf Hitler, Joesph Goebbels og Heinrich Himmler. Resten av de ledende nasjonalistene som fortsatt levde ble tatt til retten i Nürnberg. Rettssakene ble gjennomført av de allierte (Frankrike, Storbritannia, Sovjet Unionen og USA). De ble hold fra november 1945 til oktober 1946. Innad i konsentrasjonsleirene ble flere av vaktene hengt eller drept.
Etter krigen ble Tyskland delt opp i fire okkupasjonssoner. Hvert ble ledet av en av de allierte. Disse sonene var det som senere førte til den kalde krigen som varte fra 1949 til 1990.
Det ble satt opp leirer for sivile som hadde overlevd krigen. Noen av disse leirene ble faktisk satt opp inne i gamle konsentrasjonsleirer brukt av nazistene.
I disse leirene ble de huset og matet. Vaktene som jobbet der reagerte på oppførselen til jødene som var i leiren. De skjønte ikke hvorfor de sloss for maten de fikk, selv om det var mer en nok til alle. Og hvordan de nektet å dusje selv om de andre ikke hadde noe problem med det.
Menneskene i leiren ble kategorisert som «displaced persons», de ble også forskjells behandlet basert på hvilket land de kom fra. For de allierte virket dette som en rettferdig løsning, men for menneskene som hadde blitt fanget i konsentrasjonsleirene gjennom hele krigen var dette bare mer straff.
Det var flere av jødene som ønsket å returnere hjem når de var reddet. Men når de dro til det som pleide å være hjemmene deres ble de møtt av mennesker som nå bodde der. Nazistene hadde under krigen stjålet alt av verdisaker og eiendom som vær eid av jøder og tatt det selv eller solgt det bort.
Har disse hendelsene påvirket dagens samfunn
Før andre verdenskrig jobbet Storbritannia med å lage en egen stat for jødene. Når forfølgelsen startet ble dette arbeidet enda mer aktuelt. De ønsket å lage en stat i det historiske Palestina. Grunnen for at det var akkurat her jødenes stat skulle være var mye på grunn av røttene jødene har der. Som skrevet tidligere i teksten var dette bostedet for blant annet jødene i noen år fvt.
Denne avgjørelsen alliansen gjorde om å gi jødene deler av det historiske Palestina ville vise seg å være en stor tabbe. For siden Israel ble opprettet i 1948 har det vært krig mellom Palestina og Israel.
Frem til oktober 2023 har det skjedd mye konflikt mellom statene, men det har ikke vært mye snakk om. Men etter terror angrepet til Hamas 7. oktober har konflikten fått nærmere all media oppmerksomhet.
Man merker hvor mye denne konflikten går inn på folk. Noen sammenligner den med Ukraina og Russland og noen sammenligner den med holocaust. Men denne konflikten er mye mer komplisert en dem. For denne konflikten har ikke en bra siden og en dårlig side, selv om mange er uenig i dette.
Jeg tror de fleste er enig i at holocaust var en forferdelig hendelse og helt umenneskelig. Men også denne konflikten er forferdelig. Men man skal være forsiktig med å sammenligne konflikter som er såpass forskjellige.