THE DAVINCI ECHO

Den Trojanske krigen blir fortalt om i mange greske skrifter, mest kjent blant dem Iliaden, av den greske poeten (eller poetene) Homeros (Dunn, 2020) Selve krigen startet da prins Paris av Troja kidnappet dronning Helena av Sparta, men historien starter tidligere. Zevs, de Olympiske gudenes leder, hadde fått høre en spådom om at sønnen til nymfen Thetis ville bli mer mektig enn hans far, noe Zevs ikke likte siden han var forelsket i henne. Det ble bestemt at Thetis skulle bli gift med kongen Peleus i stedet, for å begrense styrken til sønnen hennes. Det er usikkert om hun ville dette selv. Da de ble gift, ble det holdt et stort bryllup. Alle gudene ble invitert unntatt Eris, gudinnen av uenigheter. Hun kastet et eple inn i rommet, påskrevet med ordet kalliste (‘til den skjønneste’). Dette skapte uenighet mellom Atene, Hera og Aphrodite, som alle mente at de var den vakreste. 

​

Zevs sendte gudinnene til Paris, som var uvitende om at han var prins av Troja. Han skulle få bestemme hvem som var vakrest. Gudinnene prøvde alle å bestikke han med løfter. Atene lovte han visdom og styrke på slagmarken, Hera lovte han kontroll over Asia, og Aphrodite lovte han at han skulle gifte seg med den vakreste kvinnen i verden, Helena av Sparta. Paris gav eplet til Aphrodite, og etter en rekke eventyr kom han seg til Troja og ble del av familien sin igjen. 

​

Thetis og Peleus fikk en sønn til slutt, Akilles. Spådommen om Akilles sa at han enten skulle dø av alderdom etter et langt kjedelig liv, eller dø ung i krig og bli en legende. Historien som forteller at Thetis døpte Akilles i elven Styx for å gjøre han usårlig dukket opp lenge etter at Iliaden ble skrevet (Statius, 94-96). Det samme gjorde derfor også Akilles’ hæl. 

​

Aphrodite gjorde som hun lovet, og hjalp Paris med å gifte seg med Helena. Ett lite problem: Hun var gift allerede, med en konge som het Menelaos. Men Aphrodite lot seg ikke stoppe av denne slags småting, og det gjorde ikke Paris heller. Han brøt seg inn i slottet til Menelaos og tok med seg Helena; om hun ble tvunget eller gikk med ham frivillig, ble aldri kjent. Paris tok med seg Helena tilbake til Troja, og Menelaos og hans bror Agamemnon samlet en hær for å vinne henne tilbake.

​

Blant de samlede var Odyssevs, som prøvde å slippe unna krigen ved å late som om han var gal, men ble avslørt. Akilles ble også innkalt, og Thetis prøvde å gjemme han fra krigen ved å kle han som en jente. Han ble også avslørt. 

Ved den første konfrontasjonen ble menn fra begge sider drept, og Trojanerne flyktet tilbake til den trygge byen deres. Angriperne beleiret så byen for de neste ni årene, uten at mye skjedde. Akilles og Ajax, de sterkeste av dem, brukte tid på å erobre de omliggende områdene. Akilles fikk også en krigspris, en jente ved navn Briseis. 

Etter ni år hadde soldatene fått nok. Mange av dem begynte å protestere. Akilles hadde også fått nok. Ifølge Iliaden trakk han seg tilbake, og nektet å kjempe. Han ba moren sin om å be Zevs gi Trojanerne mer hell når han var borte, for å få soldatene og Agamemnon til å savne han. 

​

Trojanerne klarte endelig å trenge seg helt inn i leiren, og Akilles ble tigget om å komme tilbake. Han nektet, men lot vennen hans, eller i senere greske tekster kjæresten hans (Platon, 384-379 fvt.), Patroklos, kjempe i hans rustning i stedet. Patroklos ga håp til soldatene, og trengte sammen med dem Trojanerne tilbake til byen deres, men ble så drept av Hector. 

​

Akilles hadde hittil i krigen unngått å ta livet av Hector, siden en spådom (ja, enda en) sa at Akilles ville dø etter at Hector hadde dødd. Nå var han derimot så sint at han ikke brydde seg. Han prøvde å storme Troja alene, og drepte en hel haug med folk. Han klarte til og med å drepe en gud. Til slutt klarte han å drepe Hector, og viste hans døde lik rundt som et trofé (grusomt, jeg vet). 

Akilles ble drept av Paris, mens Apollon guidet pilen hans dypt inn i hjertet. Han og Patroklos ble begravet sammen, og asken (eller skjelettene) deres ble blandet sammen, etter Akilles’ forespørsel.

Ryktet gikk om at Troja bare kunne bli beseiret med buen til Herakles (enda en spådom). Odyssevs og Diomedes seilte for å finne Philoctetes, som hadde den. Philoctetes skjøt og drepte Paris. 

 

Odyssevs hadde et siste triks i boken. Han bygget en gigantisk hest ut av tre, fylte den med soldater, og fikk den rullet opp til Troja. Resten av hæren seilte, og Trojanerne trodde de hadde gitt opp for godt. De rullet inn statuen, og da natten falt kom Odyssevs og hans menn ut.

Troja falt, men det ville ta Odyssevs 10 år til å komme hjem til Ithaca. Alene.

 

​

Bakgrunn

Krigen foregikk hypotetisk i sen-bronsealderen, og våpen som ble brukt var for det meste av bronse og tre. Jern var en verdigjenstand, og bare de rike hadde våpen med jernspisser (Krebsbach, 2023). De rike hadde også tilgang til full bronse-rustning, mens de andre måtte bruke skinn og ull. Mange ‘overnaturlige’ våpen ble selvsagt også brukt.

 

Hele den mytologiske krigen, som de fleste kriger, var basert på geopolitiske forhold. Krigen ble selvsagt ikke startet kun på grunn av bortføringen av Helena, men på grunn av hundrevis av år med spenning mellom stormakter, og den historiske konteksten hadde derfor en betydelig påvirkning på krigen. Kriger blir sjeldent startet for én grunn, men heller på grunn av hat, polarisering, og nasjonalisme (Ewing, 2022). 

 

Krigen ville ha påvirket veldig mange folk, både de som var igjen hjemme uten konger, sønner og penger, de som ble kalt inn til en krig de ikke ønsket å kjempe, og de som bodde i og utenfor Troja. Krigen må ha kostet utrolig mye, sett som den pågikk i over et tiår. Den ville ha ødelagt økonomien og samfunnet ikke bare i Hellas og Troja, men også i resten av øst-Middelhavet (Ewing, 2022).

 

Makt, ære, rikdom, og sinne kjempet en krig under illusjonen av ridderlighet. Troja var fullt av penger, og en som kjempet for Menelaos’ ære kunne si at de gjorde noe heroisk, ikke ut av gjerrighet. Mange mener at krig og konflikt generelt er nesten uunngåelig, selv om enkeltkonflikter kan bli unngått (Harari, 2011). Det beste vi kan gjøre er å prøve å dempe effektene og konsekvensene så mye som mulig. Krigen i Troja kunne sikkert ha blitt utsatt, men ikke unngått.

​

​

De gamle gudene i Troja er ikke døde ennå. Det finnes fortsatt små grupper med folk som tror på hellenistisk religion, ikke bare i Hellas, men verden rundt.

Det sies av mange at den gamle greske religionen har overlevd, i familier og små samfunn. Forskere finner derimot ingen bevis på at den overlevde middelalderen, og selv i de mest avsidesliggende stedene overlevde ikke olympierne lengre enn 1300-tallet. Religionen som praktiseres i dag er altså en rekonstruksjon av det grekerne trodde på i antikken. 

Det er mange ritualer og festivaler i Hellenismen, blant annet Dionysia (for guden Dionysos) og Panathanaia (noe sånt som de olympiske leker). Mange av disse blir feiret, men selvsagt ikke på like stor skala som de ble for to tusen år siden (Wikipedia, 2026). 

Det er ikke en streng religion. Siden det ikke er noen hellige tekster eller lignende, er det ingen regler man må holde seg til. Det er selvsagt tradisjoner, forventninger man har, men disse varierer fra sted til sted siden religionen ikke er et veldig sentralisert samfunn (paganfed.org).

Den moderne greske staten tillater ikke ritualer på arkeologiske steder, noe som selvsagt er veldig kontroversielt for de som ønsker å opprettholde tradisjon, men som også gir mening for å passe på den fysiske kulturarven. Det er som om Hellenistene og staten begge ønsker å preservere den samme kulturen på motsatte måter. Hellenister driver også med aksjoner for å ta vare på arkeologiske funn og steder (hellenion.org).

Jeg, som en historie-nerd, liker veldig godt tanken på at folk holder fast til slike eldgamle tradisjoner mens verden utvikler seg rundt dem. Jeg liker konseptet at en religion kan være så fri, uten noen regler eller hellige skrifter. En religion der du kan tro litt hva du vil, der den eneste avtalen er at man holder sammen. De fleste alternative religioner har denne typen solidaritet. 

Noe jeg også liker med den hellenistiske religionen er gudene. De er ikke, som i mange religioner, perfekte. Skal jeg være ærlig, er alle gudene ganske grusomme folk. Det samme gjelder for heltene. Det finnes ikke én helt i de greske fortellingene som ikke har gjort noe galt, og det gjør dem menneskelige. Om verden ikke er perfekt, hvordan kan gud være det?

​

Men hvordan virket egentlig religionen til Grekerne og Hellenistene? Hellenismen er en polyteistisk religion. Det betyr at de hadde flere enn én gud. De tolv viktigste var olympierne. Disse var Zevs, gud av været og gudene, Ares, gud av krig, Poseidon, gud av havet og jordskjelv, Atene, visdomsgudinne og krigsgudinne, Hephaistos, gud av smeder og vulkaner, Aphrodite, gudinne av kjærlighet, Hera, gudenes dronning, Dionysos, gud av vin og fornøyelse eller Hestia, gudinne av ild, Apollon, gud av solen, musikk, poesi, spådom og bueskyting, Hermes, gud av handel og tyveri, Artemis, gudinne av jakten, og Demeter, gudinne av jordbruk.

I tillegg til olympierne var disse gudene også viktige: Hades, gud av underverdenen og de døde, Asclepius, gud av medisin og alkymi, Hekate, gudinne av magi, Persefone, kone til Hades, vindgudene Aiolos, Zephyros, Boreas, Notos og Euros, dødsguden Tanatos, og kjærlighetsguden Eros. 

Og så var det titanene, gudene som hadde makten før olympierne. Disse var blant annet Hyperion (Helios), solguden, Theia, hans kone og gudinne a syn, Kronos, guden av tid, Rhea, hans kone og gudinne av fruktbarhet, Oceanus, guden av havet, Tetys, hans kone og gudinne av ferskvann, Koios, guden av visdom, Phoebe, hans kone og gudinne av spådom, Iapetus, gud av dødelighet og far til Prometeus og Atlas, Themis, gudinne av lov og orden, Mnemosyne, gudinne av minne og mor av musene, og Krios, gud av stjernebilder.

Konklusjon

Så hvorfor skulle noe sånt ha skjedd? Og hvorfor forteller vi fortsatt historien om denne tingen som kanskje aldri skjedde? Kriger hender hele tiden. Det er dessverre noe vi forbinder så sterkt med menneskelighet og samfunnet vårt at det nesten er en selvfølge. Er det virkelig det? Mange har prøvd å stifte fred i tusenvis av år, men det er fortsatt kriger. Er det mulig? Hvem vet! Men noe vi kan alle være enige om er at konflikter har formet historien og samfunnet i dag. Etter hver krig bygges land opp igjen, inngår man fredsavtaler og starter med å bygge nye våpen. Kan atomvåpen avslutte krig for alltid? Kan fredsavtaler avslutte krig for alltid? Eller blir det bare verre? Vi vet ikke, men la oss gjøre vårt beste for en trygg framtid for alle.

 

 

Kilder:

Aristocles «Platon» sønn av Ariston – (384-379 fvt.) - Symposium

Dunn, Daisy – (22/1/2020) – Who was Homer? – britishmuseum.org – hentet 12/3/2026 fra: https://www.britishmuseum.org/blog/who-was-homer

Ewing, Todd W. – (2022) – Trojan War – ebsco.com – hentet 12/3/2026 fra: https://www.ebsco.com/research-starters/military-history-and-science/trojan-war

Harari, Yuval N. – (2011) – Sapiens: A Brief History of Humankind

hellenion – About – hellenion.org - hentet 12/3/2026 fra: https://www.hellenion.org/about/

Homeros – (750-700 fvt.) – Ilias 

Homeros – (750-650 fvt.) – Odysseia

Krebsbach, Jared – (16/11/2023) – Warfare in the Bronze Age: Tactics, Weapons, Battles – thecollector.com – hentet 12/3/2026 fra: https://www.thecollector.com/warfare-bronze-age-near-east/

Maro, Publius Vergilius – (29-19 fvt.) - Aineías

Statius, Publius p. – (94-96) – Achilleid

the pagan federation – Hellenism – paganfed.org – hentet 12/3/2026 fra: https://www.paganfed.org/hellenism/

Wikipedia – (2/3/2026) – Hellenism (modern religion) – en.wikipedia.org – hentet 12/3/2026 fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Hellenism_(modern_religion)

Wikipedia – (11/3/2026) – Trojan War – en.wikipedia.org – hentet 12/3/2026 fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Trojan_War

 

 

Lese og lytte-liste for folk som liker gresk mytologi:

• Epic: The musical (Jay Herrans): Musikal på YT og Spotify om Oddyseen.

• Iliaden (Homeros)

• The Song of Achilles (Madeline Miller): gjenfortelling av Iliaden fra Patroklos’ perspektiv.

• Odysseen (Homeros)

• Ode til Aphrodite (Sappho): poesi.

• Circe (Madeline Miller): gjenfortelling av myten om Kirke.

• Percy Jackson and the Olympians (Rick Riordan): En moderne fantasy-verden med gresk mytologi.