THE DAVINCI ECHO

Statsmeteorolog Johanne Ordahl snakker om arbeidet sitt:

 

Bergen, Oslo og i Tromsø er hovedkontoret vårt, men så er det også noen på Ørlandet, som ligger ved Trondheim, og på Bardufoss, som ligger sør for Tromsø. Og så har vi en meteorolog på Svalbard i Longyearbyen, og så noen stasjonert på Jan Mayen og Bjørnøya, som er noen små øyer.

Og hva er det vi egentlig gjør? Det aller viktigste vi gjør er å sikre liv og verdier. Vi ønsker ikke at de skal bli tatt av været.

Her sitter vi på værvarslingssalen, og alle har to store skjermer. Vi ser på modeller og observasjoner som har kommet inn, og lager varsler ut fra det.

Vi jobber tjuefire–sju, så her er det dagvakter, ettermiddagsvakter og nattevakter.

Men i tillegg til alt dette, så gjør vi også beredskapstjeneste, for eksempel redningsaksjoner som vi hjelper til med. Vi driver med klimaforskning, og flyværtjeneste, både sivilt og militært.

Vi samarbeider internasjonalt med en del land, og har kommersielle oppdrag, for eksempel Ski-VM i fjor i Trondheim. Da hadde vi egne meteorologer som fulgte med, fordi de trenger å vite vindretninger og litt om værforholdene gjennom dagen.

Og så har vi noen tjenester knyttet til snøskred, og også opp mot hav og sjøis. Og dere har sikkert sett Pernille på TV – hun er en av våre TV-meteorologer, så vi har noen av de også.

Vi driver også med forskning og utvikling, så det er mange felt.

Har dere sett disse trekantene her? For det sender vi ut, og det er ikke alle vi sender på. Det er gule, oransje og røde farevarsler.

De røde ligger under ekstremvær. De gule er litt sånn “obs, obs, nå blir det litt mer enn det pleier å være”. Og den oransje, da må man begynne å passe på ordentlig. Rødt er farlig vær.

Nå har vi nettopp sendt ut en sånn bil på glatt vei, fordi det kommer mildvær etter kulde, og da kan det bli ordentlig glatt på veiene, både for gående og for biler.Så det er bare å oppsummere: gul er “obs, obs”, vær oppmerksom. Oransje – da er det fare for at det kan komme alvorlige konsekvenser.

Husker dere i høst, Amy, da det blåste så mye? Da var det oransje nivå her i Bergen. Det ble ganske store konsekvenser, med tak som blåste av og trær som falt, og skoler som måtte stenge. Så det kan bli ganske store konsekvenser med oransje farevarsel også.

Og så har vi ekstremvær, og det skjer heldigvis sjelden. Vi sender kanskje ut ett i året et eller annet sted. Bare for å si at vær ikke er det samme overalt. Her på Vestlandet tåler vi mye, mens Østlandet tåler ikke like mye. Hvis det kommer 80 mm på 24 timer – altså 8 cm – så er det ekstremvær på Østlandet, mens det bare kan være gult varsel i Midt-Norge.

Det viktigste er hvordan vi lager et værvarsel. Det handler om hvordan meteorologi fungerer. Vi får inn informasjon fra værstasjoner og satellitter, og så har vi noen modeller som prøver å regne på dette, og så får vi et værvarsel som vi kan presentere.

Dere lurte også litt på disse instrumentene – hva er det vi egentlig måler med? Her har vi noen av dem. Det er en høy stang, og helt på toppen er det en liten vindpil som måler vind. Og så har vi noe som måler temperatur. Det er litt teknisk hvordan man måler det, men det er veldig nyttig for oss.

Har dere brukt YR-appen? Nederst der er det noe vi kaller radar. Den ser sånn ut, og peker oppover, og ser på skyer og vann som er akkurat der.Den beregner hva som kommer til å skje de neste 90 minuttene, så den er ganske god å ha, særlig om sommeren hvis man lurer på om det begynner å regne snart.

Vi har også værballonger – store ballonger som tar målinger oppover i atmosfæren. Men også noe så enkelt som en bøtte som samler opp regn. Da kan vi se hvor mye som har kommet. Vi bruker også stativer som dette. Denne måler temperatur, og av og til også fuktighet. Og disse metallpinnene rundt er for å beskytte mot vind, så målingene blir riktige.

Dette er bare hvordan en værstasjon kan se ut. Det er også mange som har egne værstasjoner hjemme, som vi kan bruke for å få flere målepunkter for temperatur og vind.

Har dere tatt fly noen gang og kjent at det rister skikkelig? Det observerer vi også. Fly måler blant annet ising og vind, og det bruker vi for å hjelpe flytrafikken til å bli tryggere.

Dere har kanskje hørt om jetstrømmen? Det er en veldig sterk vind høyt oppe i atmosfæren. Hvis du flyr til USA, bruker du ofte kortere tid hjem, fordi du flyr med jetstrømmen og får medvind. Satellittbilder ser sånn ut. Vi forventer ikke at dere skal forstå alt, men vi bruker dem til å se ulike typer skyer.

Når det er litt prikkete, kan det være kraftige regnbyger. Når det er mer slørete, er det mer gråvær, sånn som her i Bergen. Og så har vi andre typer skyer, som typiske sommerskyer. Gjennom værballonger måler vi temperatur, fuktighet og vind.

For å lage værvarsel bruker vi observasjoner og matematikk. Ligningene ser ganske kompliserte ut, og da jeg studerte måtte jeg lære dem. Men i dag har vi datamaskiner som gjør dette for oss, så vi kan heller se på resultatene.

Men hvorfor trenger vi meteorologer hvis maskiner gjør jobben? Det er fordi maskiner kan gjøre feil, og da kan vi rette dem. Og det er også hyggeligere for folk å snakke med et menneske enn med en datamaskin. Vi har ulike oppgaver. Noen snakker på radio eller skriver værmeldinger. Noen har kontakt med journalister. Noen jobber med kraftselskaper. Noen jobber med flytrafikk og lager værvarsler for flyplasser, blant annet om ising og turbulens. Noen jobber med nettsider og sosiale medier.

​

Vi stilte henne også noen spørsmål om å være meteorolog:

​

Hva er det beste med jobben?

Jeg liker veldig godt at vi sitter mange sammen i et rom, fordi det er sosialt.

I tillegg til å varsle vær, holder jeg også foredrag, for eksempel for elever.

​

Hva er det verste med jobben?

Det er nattevakter og helgevakter.

​

Hva gjør jobben din for samfunnet?

Det er å varsle farlig vær, så vi kan hindre skader på mennesker og bygninger.

Men det er også mange som setter pris på å vite om de skal ha på joggesko eller gummistøvler.

Men det aller viktigste vi gjør er jo å forhindre skader, både på bygninger men også på folk.

​

Tror du jobben din kommer til å eksistere lenge?

Ja, men det er litt som dere så med alle disse ligningene, de kan gjøres av datamaskiner, men jobben kommer nok til å fortsette å fins.

​

Er du redd for at KI eller roboter kommer til å ta den over?

Jeg er ikke redd for at kunstig intelligens skal ta over, men vi må samarbeide med den.

Vi lager modeller basert på kunstig intelligens, som lærer av tidligere værdata og lager prognoser i stedet for å bruke ligninger.

Jeg tror det er viktig å samarbeide med kunstig intelligens, i stedet for å jobbe imot det, for det er nok kommet for å bli.

Jeg tror at deler av jobben kan bli gjort like godt. Og jeg tror at våre abeidsoppgaver kommer til å endre seg litt, det blir kanskje mer sånn at vi skal sjekke om den gjør feil, heller en at vi gjør jobben.

​

Hvorfor valgte du denne jobben?

Jeg har en mastergrad. Det var jo veldig data-fokusert, mye skriving. Det var litt upersonlig.

Jeg ville ha en jobb hvor jeg kunne snakke med mennesker og bruke mer av meg selv, så dette passet bra.

​

Får dere klager?

Ja, spesielt hvis værmeldingen ikke stemmer.

For eksempel hvis Yr sier det skal bli et vær, og så blir det ikke det likevel.

På Østlandet har det vært perioder hvor det sto at det skulle være sol, men så var det overskyet nesten hver dag.

Det er fordi modellene ikke alltid klarer å varsle riktig, og det er en utfordring å formidle usikkerhet.

​

Hva er ditt favorittvær? 

Sol, 20 grader og lite vind – perfekt turvær.

Hva gjør du i løpet av en arbeidsdag?

Jeg jobber med farevarsler, radio, aviser, varsler flyvær, sosiale medier og foredrag.

​

Hvordan fungerer meteorologi?

Vi samler observasjoner av hvordan været er nå, og mater det inn i modeller som regner ut hvordan det blir fremover.

I Norge påvirkes været mye av naturen. Vi har fjell og daler, og det gir store forskjeller.

Det regner mer i Bergen enn på Sotra, og mer i Arna enn i Bergen, på grunn av fjellene.

Den kunnskapen bruker vi meteorologer til å justere varsler.

 

Hvordan virker værstasjoner?

De fungerer litt som vanlige måleinstrumenter:

• termometer måler temperatur

• regnmålere måler nedbør

• vi kan også måle hvor mye sol det har vært

Dette er de viktigste instrumentene vi bruker.

​

Tusen Takk til Johanne for et nydelig intervju og en fin omvisning!