Hvordan gro en Vannmelon?
prosjekt av Charlotte, Nikole og Pippi
Raport om vannmelon planting:
Hva:
Jeg Nikole og Charlotte plantet et vannmelonfrø i januar.
Hvorfor:
Vi ville plante noe fordi vi så at det var flere kompetansemål vi kunne få inn i det og det er noe vi syntes er gøy
Hvordan:
Vi begynte med å planlegge Hvilken kompetansemål vi kunne få inn, hva vi trengte å kjøpe inn, hvor lang tid det skulle ta, og hvordan det skulle gjøres. Først skrev vi tekster og fant informasjon, så planla vi å gå på butikken, så når vi fikk frøene så lå vi fem i vått papir og syv rett i gjord potten med en gang for å se hva som fikk de til å spire fortest. De som ble plantet rett i pottene spiret mye fortere og vokste veldig fort mens de som var i papir brukte lengre tid på å komme igjennom skallet men når de og kom i jorden så gikk det ganske fort med de og. Når de var begynt å bli ganske satte vi in grillspyd så de ikke skulle knekke. Så en dag så kom vi på skolen og så var halvparten dø uren at vi skjønte hvorfor, så var det vinterferie og vi glemte at ingen var her til å vanne de så da døde alle.
​
Rapport om vannmelonplanting:
Hva:
Jeg, Nikole og Charlotte bestemte oss for å plante et vannmelonfrø i januar som en del av et prosjekt. Vi ønsket å utforske vekstprosessen og se hvordan vi kunne få inn ulike kompetansemål gjennom denne aktiviteten.
Hvorfor:
Vi var motivert av flere ting til å ta ha dette prosjektet. For det første, ønsket vi å utforske ulike kompetansemål, inkludert forståelse av biologi, ansvar og omsorg for planter, men også praktiske ferdigheter knyttet til planlegging og gjennomføring av et prosjekt. Videre var vi nysgjerrige på vekstprosessen til vannmelon, og vi så dette som en morsom og lærerik måte å utforske naturvitenskap på.
Hvordan:
Vi startet med grundig planlegging, finne kompetansemål, og utforsket hva som trengtes for å lykkes med å plante vannmelon. Dette inkluderte å skrive ned våre mål og finne nødvendig informasjon om planteprosessen. Deretter planla vi innkjøp av utstyr og materialer. Da vi fikk frøene, gjennomførte vi et eksperiment der noen frø ble lagt i fuktig papir mens andre ble plantet direkte i potter. Vi observerte at de som ble plantet direkte i pottene spiret raskere og vokste mer robust, mens de som var i papir tok lengre tid å spire. Etter hvert som plantene vokste, tok vi vare på dem ved å sikre god belysning og riktig vanning. Vi la til og med grillspyd for å støtte de voksende plantene og forhindre at de knekte.
Så opplevde vi en uventet utfordring da vi kom tilbake til skolen etter vinterferien og oppdaget at alle av plantene hadde visnet. Etter en rask analyse innså vi at mangel på vanning under ferien hadde ført til tapet av planter. Dette var en viktig lærdom for oss om viktigheten av kontinuerlig omsorg og vedlikehold av planter gjennom hele vekstperioden.
Alt i alt, selv om vårt prosjekt ikke endte som vi håpet på grunn av denne uventede utfordringen, var det en verdifull læringserfaring for oss. Vi har fått innsikt i både prosessen med vannmelonplanting og viktigheten av konsekvent pleie og oppfølging i plantedyrking.
How to grow a Watermelon:
1. Pick the Right Spot: Find a sunny area with soil that drains water well. Watermelons love the sun!
2. Planting Time: When spring comes, it’s time to plant. Make sure the soil is warmer than 60°F
3. Starting Seeds: You can either plant small watermelon plants or start from seeds. Put them in the soil and give them space to grow.
4. Keep Them Watered: Water them regularly. Watermelons like to stay hydrated. To help, put a layer of mulch around them, it keeps the water in and stops weeds from growing.
5. Sunshine is Key: Watermelons really enjoy warm temperatures between 70-90°F 21-32°C. So make sure they get lots of sunlight.
6. Watch for Troubles: Keep an eye out for bugs or sickness. If you see any problems, there are special plant foods you can use to keep them healthy.
​
7. Harvest Time: When the bottom of the watermelon turns yellow and the curly vines near the stem start drying up, it’s time to pick your watermelon. That’s when it’s sweet and ready to eat!
Hvorfor spise vannmelon:
1. Hydrering: Vannmelon består av rundt 90% vann, noe som gjør den til en utmerket kilde for hydrering, spesielt på varme dager.
2.Næringsstoffrik: Den inneholder vitaminer som vitamin C og A, i tillegg til antioksidanter som bidrar til å opprettholde sunn hud og styrke immunforsvaret.
3. Lavt kaloriinnhold: Sammenlignet med mange andre frukter og snacks, har vannmelon et lavt kaloriinnhold, noe som gjør den til et godt valg for de som ønsker å regulere vekten.
4. Naturlig søt smak: Vannmelon er søt og tilfredsstillende som en sunn dessert, og kan hjelpe med å tilfredsstille søtsuget på en sunn måte.
5. Rik på antioksidanter: Antioksidanter som finnes i vannmelon kan bidra til å redusere risikoen for visse sykdommer og bidra til bedre helse.
Importert:
Vannmeloner som du ser i butikken, kan noen ganger ha reist langt fra varme steder eller andre land. Dette skjer spesielt når vi bor et sted hvor det er kaldt eller vokseforholdene ikke tillater at vannmeloner kan dyrkes hele året. Så, hvis vannmeloner ikke kan dyrkes lokalt på grunn av været eller årstiden, må de fraktes hit fra andre steder. «Men det er vel ikke så farlig»
Grunner til å ikke kjøpe importert:
1. Miljøpåvirkning: Langtransport av frukt og grønnsaker medfører betydelige utslipp av klimagasser, spesielt når det skjer med fly eller lang veitransport. Dette bidrar til global oppvarming og klimaendringer.
2. Avhengighet av eksterne kilder: Import fører til at et land blir avhengig av andre for forsyninger av frukt og grønnsaker. Dette kan være risikabelt hvis det oppstår forstyrrelser i forsyningskjeden, for eksempel naturkatastrofer, politiske konflikter eller handelshindringer.
3. Redusert lokal landbruk: Import av frukt og grønnsaker kan konkurranseutsatte lokale bønder og redusere landets eget jordbruk. Dette kan påvirke lokale økonomier og landbrukets bærekraft.
4. Ferskhet og næringsverdi: Produktene kan miste ferskheten og næringsverdien på grunn av lang transporttid. Tidlig høsting for å øke holdbarheten underveis kan også redusere smak og næringsverdi.
Økologisk og giftfri:
Matproduksjon og hva vi velger å spise har faktisk en effekt på miljøet. For eksempel, hvis vi velger mat som er laget lokalt eller som ikke har reist langt, hjelper det å redusere klimapåvirkningen. Å unngå å kaste mat er også bra for miljøet. Så, ved å velge smart, kan vi ikke bare holde oss sunne, men også bidra til å ta vare på planeten vår. Vannmelon er et eksempel på en deilig matvare som passer godt inn i dette sunne og bærekraftige valget.
«Men det er jo ikke jeg som gjør det, Jeg bare kjøper det» Når du kjøper frukt og grønt som er grodd med hjelp av sprøytningsmidler gir du penger til og støtter selskapet. Derfor kan du heller kjøpe økologisk eller prøve å dyrke selv, økologisk er når frukt og grønt bli grod helt naturlig og uten sprøytemidler. Det er også lurt og kjøpe kortreist mat fra Norge. Neste gang du handler kan du se etter disse merkene.
Drivhuseffekten:
Drivhuseffekten oppstår når gasser i atmosfæren som karbondioksid, metan og lystgass, tillater sollys å passere gjennom atmosfæren for å varmer opp jordens overflate. Når jorden sender tilbake varme fanger disse gassene noe av varmen og holder den nær jordens overflate. Dette fungerer på samme måte som glassveggene i et drivhus, der varmen holdes inne. Problemet er når det slippes ut for mye av disse gassene, spesielt fra menneskelig aktivitet som brenning fra avskoging, biler, fabrikker, som kan føre til overdreven oppvarming og endringer i klimaet på jorden.
Pros and cons:
Pros
1. det opprettholder en temperatur som hjelper livet på jorden.
2. det skaper et balansert klima for ulike økosystemer.
3. det tillater flytende vann på jordens overflate.
Cons
1. den økte drivhuseffekt fra menneskelig aktivitet fører til global oppvarming.
2. det gjør Endringer i klimamønstre som kan resultere i ekstremvær og forstyrrelse av økosystemer.
3. det Smelter isbreer som kan føre til at havet stiger og blir høyere og true kystsamfunnene.
Hva Skjedde med jordbruk under andreverdenskrig:
Hva skjedde med jordbruk energi under andre verdenskrig?
Under andre verdenskrig i Norge hadde bøndene det tøft. Mangel på arbeidskraft, viktige forsyninger som gjødsel og drivstoff, samt restriksjoner fra okkupantene, gjorde det vanskelig å dyrke nok mat. Bøndene manglet også frø, redskaper og reservedeler for maskiner på grunn av krigen. Militærinnkalling av unge menn reduserte tilgjengelig arbeidskraft, og strenge regler pålagt av tyske okkupanter begrenset matressursene. Etter krigen tok det lang tid å gjenoppbygge landbruket, og dette påvirket næringen i årene som fulgte.
Under:
1.Mangel på arbeidskraft: Mange unge menn var enten rekruttert til krigstjeneste eller flyktet til utlandet for å unngå tvangsrekruttering, noe som resulterte i mangel på arbeidskraft på gårende.
2. Mangel på gjødsel og drivstoff: Tilgangen på gjødsel og drivstoff ble begrenset, noe som påvirket produksjonen og reduserte avlingene.
3. Okkupasjon og konfiskering av matvarer: Under den tyske okkupasjonen ble store mengder matvarer tatt av tyskerne, som førte til mangel på mat for den norske befolkningen.
4. Rasjonering: Rasjonering av mat ble innført, og dette påvirket både bønder og vanlige folk. Det var strenge restriksjoner på hvor mye mat og ressurser hver person kunne få.
5. Utnyttelse av ressurser: Bøndene ble tvunget til å prioritere matproduksjon for å støtte den lokale befolkningen, noe som førte til at de måtte omfordele ressursene sine og tilpasse seg knappe forhold.
Etter:
1. Modernisering av landbruket: Landbruket ble mer moderne og avansert med bruk av traktorer, maskiner og nye metoder. Dette gjorde arbeidet mer effektivt og økte produksjonen.
2. Økt fokus på produktivitet: Etter krigen ville de lage mer mat for flere mennesker. Derfor begynte de å bruke mer kunstgjødsel og moderne måter for å få bedre avlinger.
3. Etablering av samvirkeorganisasjoner: For å hjelpe bøndene med å samarbeide og ta vare på interessene deres, ble det opprettet organisasjoner som Norges Bondelag og Felleskjøpet.
4. Handelsavtaler og internasjonalisering: Norge deltok i handelsavtaler og internasjonalt samarbeid som påvirket landbruket, både gjennom import og eksport av landbruksvarer.
5. Teknologisk utvikling: Forskning og utvikling i landbruket hjalp til med å lage bedre frø, avlinger og dyrehold. De begynte også å tenke mer på å gjøre landbruket mer miljøvennlig og bærekraftig.